English page Verkkosivu suomeksi

Bakgrunn & metodikk

  • Välfärdsteknologi

CONNECT-prosjektet er utviklet og finansiert av et spesialprogram i regi av Nordisk ministerråd som heter «Bærekraftig nordisk velferd». Dette programmet ble startet for å sikre langsiktig bærekraft i den nordiske velferdsmodellen.

Bakgrunn

Den nordiske modellen har fått stor oppmerksomhet fra andre deler av verden for sin evne til å skape god sosialomsorg og økonomisk vekst, men fremtidige demografiske og økonomiske utfordringer som dukker opp både i Norden og det meste av Vesten er en trussel for dens videre suksess. Programmet «Bærekraftig nordisk velferd» ble utviklet for å håndtere noen av disse utfordringene med et spesielt fokus på helsevesenet, arbeidsmarkedet og utdanning.

Ettersom den nordiske termen «velferdsteknologi» har vunnet terreng som et nytt verktøy for å fornye helsevesenet i alle de fem nordiske landene, ønsket man at «Bærekraftig nordisk velferd» skulle omfatte et prosjekt for velferdsteknologi. Valget falt på Nordisk Velferdssenter (NVC), en institusjon underlagt Nordisk ministerråd som jobber med saker innen helse og sosiale spørsmål, og som allerede har prioritert velferdsteknologi.

NVCs oppgave var å utforme og gjennomføre et prosjekt som skulle styrke det generelle kompetansenivået og implementeringsevnen innen velferdsteknologi i offentlig sektor i de fem nordiske landene.

Innenfor rammene av dette besluttet NVC å utvikle et prosjekt rettet mot de flere enn 1200 kommunene i Norden. Kommunene er de viktigste tjenesteyterne i den nordiske velferdsmodellen, og de er også det offentlige nivået som jobber mest med velferdsteknologi i dag. Et prosjekt rettet mot kommunene vil derfor ha størst effekt.

Med utgangspunkt i dette så NVC nærmere på de kommunale utfordringene ved å jobbe med velferdsteknologi. Er utfordringene de samme på tvers av landegrensene? Står vi overfor de samme problemene? Kort sagt, har det egentlig noe for seg å samordne innsatsen på dette feltet på nordisk nivå?

Svaret var et rungende ja. Det viser seg at det til tross for åpenbare forskjeller i utvikling, modenhet i markedet og kompetansenivå på tvers av Norden, står vi alle overfor de samme grunnleggende problemene når vi skal jobbe med velferdsteknologi. Hovedproblemene er som følger:

For mange prosjekter med for få resultater

  • Som i offentlig sektor generelt er det utfordrende å ta pilotprosjekter inn i den ordinære driften i kommunene. Overgangen til ordinær drift er tradisjonelt en fase som ikke har fått nok oppmerksomhet i prosjektgjennomføringer. Det mangler også en del kunnskap om hva som skal til for å lykkes med implementering. Dersom velferdsteknologiprosjekter blir liggende som «noe ekstra» uten å bli integrert i tjenestene oppnås ikke de forventede målene og prosjektet kan dø ut. Derfor må kommunene ved oppstart av et prosjekt rigge organisasjonen riktig, organisere kompetansehevingstiltak og forankre i alle ledd slik at det blir mulig å gå over i ordinær drift.

Vi er alle unike

  • Vi mangler fremdeles gode plattformer for å dele kunnskap. Kommunene er heller ikke gode nok til å se på hva andre har gjort før. Altfor mange kommuner har en tendens til å tro at de er unike – innbyggerne er unike, organisasjonen er unik osv. En slik «sånn gjør vi det ikke her»-tankegang gir altfor mange like prosjekter, noe som egentlig er å kaste bort verdifulle ressurser.

Et svakt fellesnordisk marked

  • Overraskende nok er det fellesnordiske markedet for velferdsteknologi fragmentert. Dansk offentlig sektor foretrekker å kjøpe fra danske leverandører, svenskene fra svenske leverandører osv. Dette gjelder ikke tradisjonell hjelpemiddelteknologi, men straks noe blir digitalt, svekkes markedet. Dette er en stor barriere, særlig for de minste aktørene i det nordiske markedet.

Det å takle disse utfordringene og skape bevissthet og kunnskap om velferdsteknologi på kommunalt nivå kan gi en betydelig styrking av velferdsteknologiområdet i de fem nordiske landene.

Metodikk og tilnærming

Ideen om å imøtegå de ovennevnte utfordringene gikk først ut på å skape en optimal prosess for å jobbe med velferdsteknologi. Til hvert av disse trinnene i prosessen kan vi skape en verktøykasse for «beste praksis». Det vil gi alle enkel tilgang til den beste praktiske kunnskapen og hjelpe kommunene til å få en strukturert tilnærming når de skal jobbe med disse områdene.

CONNECT-prosessen og dens verktøykasse håper på å:

Formidle kunnskap og erfaringer

  • Det å ha en kvalitetssikret nordisk «verktøykasse» kan heve det generelle kompetansenivået, ettersom kunnskapen er samlet inn og lett tilgjengelig.

Skap et felles rammeverk for arbeid med velferdsteknologi

  • Hvis vi alle bruker rammeverket CONNECT, blir det lettere å dele erfaringer med hverandre, ettersom vi vet at alle følger liknende modeller eller erfaringsbaserte råd. Hvis København vet at Oslo allerede har evaluert en gitt teknologi, bruker samme evalueringsmetoder som dem eller en liknende, blir det mye lettere å dele opplevelser og lære av hverandre.

Struktur bidrar til å innarbeide kunnskap

  • Når man jobber med en strukturert tilnærming som CONNECT blir det lettere å fatte kompleksiteten innenfor velferdsteknologiområdet. Denne innsikten vil hjelpe dere med å følge trinnene og bedre integrere prosjektene deres i organisasjonen, slik at dere lettere kan lære og øke sjansene for at prosjektet blir integrert i ordinær drift.

En hjelp til leverandørene

  • Det å ha et felles nordisk rammeverk å forholde seg til vil gjøre det enklere for leverandørene å selge produkter og tjenester på tvers av grensene i Norden. Hvis vi bruker samme rammeverk, vil vi stille de samme spørsmålene og dermed gjøre ting lettere for leverandørene våre.

Se følgende del for å få vite mer om prosessen og verktøykassen: En forklaring av CONNECT-prosessen.

Det var viktig for CONNECT at både prosessen og verktøykassen ble til i en nedenfra og opp-prosess. Det betyr at kunnskapen måtte komme fra kommunene selv. Av den grunn ble det besluttet at prosjektgruppen bak CONNECT skulle bestå av ti nordiske kommuner, to fra hvert land. Disse skulle være langt fremme innen velferdsteknologi i sine respektive land. Utvelgelsesprosessen ble gjort av NVC i samarbeid med nasjonale aktører, for eksempel KS (Kommunesektorens organisasjon) og tilsvarende organer i andre land. Det ble tatt spesielle hensyn til norske forhold.

Ettersom Norge hadde et nyopprettet nasjonalt program for velferdsteknologi der flere enn 30 kommuner deltok, var det viktig at de to norske CONNECT-deltakerne også deltok i det nasjonale programmet, for å sikre en synergieffekt og gjensidig læring fra hvert av prosjektene.

Til slutt ble de følgende ti kommunene og regionene valgt ut

  • Danmark: Aarhus og Odense
  • Finland: Oulu og Sør-Karelen
  • Island: Reykjavík og Akureyri
  • Norge: Lindås og Listerregionen
  • Sverige: Västerås og Göteborg

Disse kommunene og regionene utgjorde hovedkjernen i CONNECT-prosjektgruppen. Det er imidlertid viktig for CONNECT at prosessen og verktøyene som ble utviklet kan brukes av alle kommunene i hele Norden. Så for å imøtegå en eventuell ubalanse i valget av kommuner bestemte vi oss for å be visse relevante nasjonale myndigheter komme med innspill underveis. Dette skulle sikre at metodene ble like nyttige for en bykommune som for en landlig kommune.

De nasjonale myndighetene som bidro til CONNECT, er:

  • Danmark: Kommunernes Landsforening (KL)
  • Finland: Institutet för hälsa och välfärd (THL)
  • Island: Velferðarráðuneytið (Velferdsdepartementet)
  • Norge: Kommunesektorens organisasjon(KS) og Direktoratet for e-helse
  • Sverige: Sveriges Kommuner och Landsting (SKL) og Myndigheten för delaktighet (MFD)

Du kan lese mer om deltakerne i kapittelet «Deltakere».

Prosjektets første mål var å skape enighet om prosessen. Gruppen ble enig om en 9-trinns prosess som i teorien skulle være kronologisk. Vi sier «i teorien», for i det virkelige liv kan disse trinnene overlappe hverandre. Det å tenke på prosessen som kronologisk kan imidlertid være til hjelp når man skal jobbe med velferdsteknologi, og for å sikre at man har tenkt grundig gjennom alt og dekket alt.

Trinnene ble skapt med følgende prosess: NVC sendte ut en mal for å samle informasjon fra kommunene. Denne informasjonen ble så satt sammen til et første utkast av trinnet. Utkastet ble så drøftet i hvert land, i et nasjonalt møte mellom kommunene og myndigheter fra hvert land. Hvert land sendte så en tilbakemelding til NVC, som i sin tur utarbeidet et andre utkast. Det andre utkastet ble så drøftet på et fellesmøte med alle deltakerne. Dette ga oss så et tredje utkast, som ble brukt for å få innspill fra andre kommuner og relevante aktører i en høringsprosess. Til sammen var det flere enn 50 kommuner som kom med innspill til CONNECT-prosjektet. De eksterne innspillene ble drøftet i det etterfølgende møtet, slik at det fortsatt var CONNECT-kommunene som avgjorde det endelige innholdet i hvert trinn.

Nordisk samarbeid

Tre års tett samarbeid mellom ti svært ulike kommuner og sju nasjonale myndigheter og nasjonale organisasjoner fra fem forskjellige land har naturligvis sine utfordringer, men det gikk overraskende lett. På grunn av forskjeller landene imellom, både hva gjelder definisjonen av velferdsteknologi og begrunnelsen for å jobbe med dette, forventet man flere kompromisser. Men etter hvert som prosjektet tok form, viste det seg at de ti kommunene var veldig samstemte, både under utviklingen av prosessen og de forskjellige trinnene.

Det har naturligvis vært diskusjoner underveis, og enkelte hadde større fokus på og kompetanse innen visse trinn enn de andre. Men samlet sett forblir velferdsteknologi et område det er naturlig å samarbeide om i Norden, fordi selve ytelsene og holdningen til innovasjon i offentlig sektor er svært like. Dessuten er dette et område der vi alle kan lære av hverandre. Arbeid med velferdsteknologi er komplisert og nært forbundet med levering av tjenester, organisasjoner, personale, sluttbrukere osv.

De mange forskjellige sidene ved dette betyr at man alltid kan finne inspirasjon og lære av hverandre, selv de aller beste på visse områder. De ti deltakende kommunene lærte ikke bare av hverandre i løpet av prosjektet, men fikk også til et tettere samarbeid seg imellom. Et tettere samarbeid ikke bare på tvers av grenser, men også mellom kommuner fra samme land var et svært positivt biprodukt av prosjektet.

En introduksjon av prosessen og verktøykassen

Prosessen er utformet som en metode for arbeid med velferdsteknologi i kommunene. Den består av ni trinn man kan konsentrere seg om for å optimalisere mulighetene for å lykkes, og for at et prosjekt man jobber med, skal bli implementert i drift.

  1. Visjon
  2. Strategi
  3. Kommunikasjonsplan
  4. Behovsanalyse
  5. Markedsundersøkelse
  6. Evalueringsmetoder
  7. Anskaffelsesplan
  8. Implementeringsmodell
  9. Følge opp gevinster

Mange av disse trinnene vil man naturligvis også finne i andre innovative prosesser, mens andre dreier seg mer spesifikt om arbeid med velferdsteknologi.

CONNECT vil gjerne poengtere at den ovennevnte prosessen skal være en inspirasjonskilde og en hjelp. Vi prøver ikke å fortelle kommunene hva de skal gjøre, eller hvordan. Her er det opp til hver enkelt å velge og vrake. Dere kan bruke alt sammen i kronologisk rekkefølge, eller dere kan velge ut de trinnene som passer deres organisasjon og bruke dem som inspirasjon. Vi anbefaler imidlertid at man i det minste ser gjennom hele prosessen, slik at man får oversikt over hva de ulike trinnene dreier seg om. Når dere går gjennom hvert enkelt trinn i verktøykassen vil dere få en kort innføring til hvert trinn som forteller hva det betyr, og hvilken betydning det har for den samlede prosessen.

Det er også viktig for CONNECT-gruppen å understreke at selv om dette er det vi anser som beste praksis, så betyr ikke det nødvendigvis at alle de ti kommunene har gjennomført alle trinnene akkurat slik de er presentert her. Alle de ti kommunene har erfaring med samtlige av trinnene, og alle er enige om at dette er beste praksis, basert på sine egne erfaringer. Men det betyr ikke at alle ti for eksempel har en egen anskaffelsesplan for velferdsteknologi.

De ti CONNECT-kommunene er blant de første som prøver ut dette, og de har lært mye underveis i prosessen. De har brukt dette dokumentet og disse trinnene for å samle kunnskaper og erfaringer som andre siden kan nyte godt av, for eksempel ved å unngå noen av de samme problemene (kanskje ved å hoppe over et eller flere av de ovennevnte trinnene). Samtlige trinn inneholder en del mot slutten som heter «Praktisk erfaring». Her gis det eksempler på det aktuelle trinnet fra de ti CONNECT-kommunene. Men ikke alt dette er tilgjengelig via linker. For å få tilgang til de praktiske eksemplene må dere i mange tilfeller kontakte kommunene direkte. (Dere finner kontaktopplysningene i delen «Deltakere».) Dere må gjerne kontakte alle de ti kommunene, selv om de ikke er nevnt i hvert av de aktuelle eksemplene. På grunn av plassmangel i publikasjonen er det også sannsynlig at dere vil finne mer detaljert informasjon og flere eksempler på nettstedet vårt: www.nordicwelfare.org/connect

Selve trinnene er laget som en verktøykasse. Det er et relativt kort dokument med noen få generelle anbefalinger, et utvalg konkrete råd basert på erfaringene til de ti CONNECT-kommunene og en del om metoder og verktøy der vi peker ut eksisterende metodikk som kommunene syns har vært nyttige. I trinnet om evalueringsmetoder nevner vi for eksempel på 4–5 forskjellige modeller, og så blir det opp til leseren hvilken evalueringsmetode han/hun mener vil dekke det aktuelle behovet og den aktuelle tilnærmingen.

Til slutt er det en del med eksempler – det er bare ment som en interessevekker. Den inneholder linker, men vi oppfordrer leserne til å ta direkte kontakt med kommunene for å få mer informasjon.
Husk at denne verktøykassen opprinnelig er utarbeidet på engelsk, som et samarbeidsprosjekt mellom i alt 17 nordiske aktører. Denne versjonen er en oversettelse av originalteksten. Dersom du opplever at noe er uklart, kanskje som følge av oversettelsen, kan du alltid finne originalteksten på nettsiden vår.

Vi håper dere synes at verktøykassen er nyttig, og vi er naturligvis takknemlige for eventuelle tilbakemeldinger.

Senast uppdaterad

2017-04-03

Nyckelord

  • Välfärdsteknologi

Nordens välfärdscenter | tel: +46 8 545 536 00 | | En institution under Nordiska ministerrådet