English page

Biblioteket på Berg

Folkebiblioteket – plass og hjerte for alle

Innvandrere i Berg kommune har norske venner, de er aktive i lokalsamfunnet og langt flere er i arbeid enn gjennomsnittet i norske kommuner.

 Besøkstallet på biblioteket går til himmels og bergsværinger er blitt åpnere, tryggere og gladere. En felles møteplass er utløsende for de gode resultatene.

Bergsværingene, både de nye og gamle, har en felles møteplass; Berg folkebibliotek. Der får de tilgang på alt det et tradisjonelt bibliotek byr på, i tillegg til at de blir inkludert i aktiviteter som ulike lag og organisasjoner arrangerer. De vanlige dagene på biblioteket har økende besøkstall, både av lokalbefolkningen, men også fra nabokommunene.

Toppledelsen i kommunen er engasjert

- Biblioteket betyr mye for Berg kommune. De har trukket folket og bygda med, skapt rollen som integreringspart. Det er blitt en suksess. Uten biblioteket hadde vi ikke klart det, sier ordfører Roar Jakobsen. Biblioteksjefen er en viktig person i utviklingen av kommunen.

Biblioteket som inkluderingsnav

Kommunen får gode tilbakemeldinger om at biblioteket er et godt sted å være.
Brita Esaiassen, biblioteksjef Berg kommune: 

- Det har gjort noe med oss; det å møte ulike folk og ulike kulturer. Innbyggerne har blitt tryggere på folk med annen hudfarge, kultur og religion. Folk har forandret seg, fordi de har kommet i samspill med andre. Jeg håper mange blir. Innvandrere beriker våre samfunn

Gode grep med utgangspunkt i biblioteket

• Felles møteplass for lag og organisasjoner.

• Språkkvelder gir nettverk i tillegg til at det praktiseres norsk.

• Strikkekvelder der oldemor fra Mefjordvær lærer eritreiske ungjenter å strikke votter. Innbyggere møtes på tvers av generasjoner.

• Matlagingskurs og bakeverksted på skolen i bygda. Det lages mat fra ulike hjemland.

• Film og kafékvelder med ulike tema som ski og fiskeutstyr. Egne kafékvelder med brettspill.

• Biblioteket i samarbeid med integreringstjenesten, gir økonomisk støtte til innkjøp av litteratur fra land innbyggerne kommer fra.

• Samarbeid med skoler og kulturskolen, lokale forfattere, musikere og fotografer, garnforhandler til strikkekveldene, de ulike gruppene i idrettslaget, næringshagen, kommunehelsetjenesten, uavhengige ildsjeler, helselag og andre organisasjoner som er i kommunen.

 

Dette sier forskningen

• Mangfoldet blir mer fremtredende når befolkningen blir mer internasjonal og antallet mennesker i yrkesaktiv alder øker. Noen steder har dette bidratt til at lokalbefolkningen har blitt mer åpen og tolerant, noe som igjen påvirker stedsidentitet og lokalkultur.

• Innvandringen til distriktskommuner gir bedre forutsetninger for å opprettholde offentlige og private virksomheter.

• For å holde på de nye innbyggerne og skape gode steder for alle, trengs det en lokal politikk som fokuserer på hva som skal til for at innvandrere og andre tilflyttere blir boende.

• Innvandreres stedstilhørighet er ofte svak. Dersom kommunen ønsker at innvandrerbefolkningen skal velge å bli boende, bør det settes inn tiltak som kan bidra til at tilhørigheten til stedet styrkes. Det bør jobbes på flere områder samtidig. Oppvekstarenaer, og involvering av frivillighet og næringsliv, er sentralt.

• Innvandrere som har venner blant majoritetsbefolkningen og deltar i frivillige organisasjoner, har langt høyere sysselsetting enn innvandrere uten slike nettverk. 

Kilde: Sysselsetting av innvandrere – regionale muligheter og barrierer for inkludering

In English

Senast uppdaterad

2017-06-19

Nordens välfärdscenter | tel: +46 8 545 536 00 | | En institution under Nordiska ministerrådet