English page

Nærøy

Kurs og kvalifisering gir jobb

Flyktninger kommer raskt i arbeid og utdanning fordi kommune og næringsliv jobber tett sammen med flyktningene.

 Allerede på det første møtet, på bilturen fra flyplassen og inn til kommunesenteret, blir det stilt spørsmål om hva den enkelte kan tenke seg å jobbe med, og hva de kan bidra med på sitt nye hjemsted.


I Nærøy er de fleste flyktningene i arbeid eller videreutdanning etter fullført to-årig introduksjonsprogram. Når kommunen samarbeider med næringslivet om språkopplæring i bedrift, er kurs og kvalifisering til fremtidig fast jobb målet. Kommunen er arbeidsgiver, og stiller krav til progresjon. Resultatet er at den enkelte flyktning får bedre forutsetninger for å lykkes.


Ved å samarbeide med bedrifter i regionen, andre offentlige instanser og frivillige lag og foreninger, engasjerer kommunen seg i kompetanse, jobb, bolig og innvandrernes sosiale liv.


Effektivt og nær makta


- Vi får gode tilbakemeldinger, som igjen bekrefter at tidlig og effektiv avklaring er bra. Fra første dag har vi klare forventninger til den enkelte flyktning, sier Lars Fredrik Mørch, enhetsleder i innvandringstjenesten.

Nærøy har god erfaring med å plassere innvandringstjenesten direkte under rådmannen, og videre med at voksenopplæring og flyktningetjenesten er en enhet (innvandringstjenesten). Da er det lettere å jobbe effektivt mot felles mål.

Moen Marin Service er rigget for å ta imot fremtidige nye arbeidstakere som i en startfase trenger kompetanse og språkopplæring. Bedriften har 70 ansatte, 16 av de er flyktninger eller arbeidsinnvandrere. Marit Måøy Holm, personalleder i Moen Marin Service:

- Suksessfaktorer er at kommunen og næringen balanserer de økonomiske utgiftene knyttet til opplæring og at vi har en innvandringstjeneste som har et tett og nært samarbeid med næringslivet.

Gode grep i Nærøy

Strategisk næringsplan er et nyttig verktøy for innvandringstjenesten i deres arbeid med kvalifisering av flyktninger.

Mentorordning og lønnstilskudd. Kommunen benytter seg av Arbeids- og velferdsetaten (NAV) sine ordninger rettet mot både den enkelte flyktning og næringslivet generelt. Mentorordning tilknyttet arbeidspraksis samt lønnstilskudd, er ordninger som i praksis bidrar til at kommunene blir effektive i hurtigsporet.

Kommunen bidrar med mentorordning og introlønn til den som er i arbeidspraksis i bedriften, inntil den enkelte kan bidra med verdiskaping. Dette er bedriften, kommunen og den enkelte praksiselev veldig fornøyd med.


Norskopplæring i bedrift. Kommunene samarbeider med bedrifter i regionen og tilbyr norsk som en del av arbeidsdagen.

Lærebedrifter bruker erfaringer fra lærlingeordningen når flyktninger er under opplæring. Lærebedriften bidrar til å kvalifisere innvandrere til fast jobb i egen og andre bedrifter innen marine næringer i regionen. Moen Marin er en bedrift som har gjennomført sveisekurs for flyktninger. Tre av ni deltakere fikk fast jobb etter opplæringen. Kurset foregikk i bedriftens produksjonshall og deltakerne ble kjent med arbeidslivet og ble raskt en del av fellesskapet i bedriften.

Steps er et nytt prosjekt for at minioritetsspråklige skal komme enda raskere ut i utdanning og arbeid. Steps skal kartlegge medbragt kompetanse og kvalifisere til arbeidsmarkedet i regionen Ytre Namdal. Prosjektet utvikler en ny arbeidsmetodikk for samarbeid og koordinering mellom kommuner, NAV, bedrifter og videregående skoler i regionen. Frivilligheten trekkes også med som ressurs. Vekstbedrifter skal teste ut medbragt kompetanse. Opplæringen skreddersys for den enkelte elev. Steps benytter seg av det digitale verktøyet Dokker for å dokumentere utdanning.

Mål for regionen 2025

- 1000 nye arbeidsplasser
- Doble matproduksjonen
- 2000 flere innbyggere

Dette sier forskingen


• Opplæring i bedrift vurderes som et av de viktigste virkemidlene for å få innvandrere ut i jobb. Etablerte ordninger som språkpraksis, arbeidspraksis, lærlingeplass, hospitering og lønnstilskudd bør brukes i mye større omfang.

• Politiske initiativ og nye former for samarbeid både lokalt og regionalt er ofte nødvendig for å øke sysselsettingen blant innvandrere. Dette innebærer mer tilrettelegging, nye virkemidler og å se arbeidet som en del av arbeidet med samfunnsutvikling.

• Mange kommuner klarer ikke å tilby utdanning som er tilpasset flyktningene og det lokale arbeidsmarkedet.

• Innvandrerkvinner i Norge har betydelig lavere sysselsetting enn menn med tilsvarende utdanning. For kvinnene er sysselsettingen høyere i distriktene enn i sentrale områder. Dette er omvendt for norske kvinner.

• I Norske distriktskommuner er andelen innvandrere med høy utdanning, større enn i resten av befolkningen.

Kilde: Sysselsetting av innvandrere – regionale muligheter og barrierer for inkludering.

Kontaktperson: Lars Fredrik Mørch, leder for innvandringstjenesten i Nærøy

Les mer: 

 

In English

Senast uppdaterad

2017-10-11

Nordens välfärdscenter | tel: +46 8 545 536 00 | | En institution under Nordiska ministerrådet