Lang prosess fra sprøyterom til brukerrom

Det er få områder av samfunnet politikernes involvering er så stor som den er på rusfeltet. Den norske sprøyteromsdebatten illustrerer at det kan være problematisk, spesielt når politisk behov for detaljstyring kombineres med politisk beslutningsvegring.

I Norge har to byer etablert sprøyterom, Oslo og Bergen. Der er det bare tillatt å injisere heroin. Begge sprøyterommene har velutstyrte røykerom, som brukes henholdsvis til samtalerom og vaskerom. Lokalpolitikerne vil nå ha et brukerrom. Fagmiljøer i rusfeltet støtter forslaget om bruksendringer. På regjeringsnivå er man redd for signaleffekten. 

Kriminolog og stipendiat ved Folkehelseinstituttet, Øystein Skjælaaen, er kritisk både til den politiske beslutningsprosessen og begrunnelsene for ikke å iverksette forslåtte endringene.   

– Den norske sprøyteromsdebatten preges av at ting tar tid, og at bekymringen for signaleffekten overfor allmennheten, overskygger behovet for skadereduserende helsetiltak for utsatte grupper, sier Skjælaaen. 

Skjælaaen deltok sammen med Teamleder for Sprøyterommet i Oslo, Hanne Langås, Velferdsetaten, Oslo Kommune, og Høyrepolitiker og medlem av stortingets Helse- og omsorgskomité, Tone Wilhelmsen Trøen, da Folkehelseinstituttet (FHI) inviterte til fagmøte-debatt om dagens lovgivning og den offentlige debatten rundt sprøyteromsloven. Bakgrunnen for debatten er altså ønsket om navnendring, som innebærer bruksendring, og det krever lovendring. 

Politisk prosess     

Norges første sprøyterom ble åpnet etter en lang og omstendelig politisk prosess i 2005. Målet var at sprøyterommet skulle være lavterskel skadereduksjonstilbud som skal sikre helse og verdighet for injiserende stoffbrukere. I sprøyteromsloven § 1 står det at formålet er å legge til rette for "ordning med lokaler for injisering av narkotika". I forskriften til loven avgrenses imidlertid straffefriheten til en brukerdose heroin. 

Som et ledd i arbeidet med å redusere overdosedødeligheten oppfordrer helsemyndighetene brukerne til å inhalere i stedet for å injisere heroin. Det er blant annet nedfelt i Den nasjonal overdosestrategi  2014-2017, der blant annet SWITCH-kampanjen er blant tiltakene i strategien. Som et ledd i kampanjen deler Sprøyterommet og andre lavterskeltiltak i dag ut røykefolie til brukerne.

Samme år som den nasjonale overdosestrategien ble lansert, satt helseminister Bent Høie, (Høyre) foten ned for et forslag om endring av sprøyteromsloven og forskriften for å tillate brukerne å inhalere heroin. Tre høringsinstanser talte imot. Argumentet var at det vil føre til økte rekruttering til stoffbruk. 

Selv om et stort flertall av høringsinstansene uttalte seg positiv til endringene, begrunnet helseministeren avslaget med signaleffekten; det vil kunne oppfattes som legalisering av et forbudt stoff, uttalte Bent Høie til media.    

Tre år senere ble et representantforslag fra Arbeiderpartiet og Venstre, som omhandlet endringer i sprøyteromsordningen, avvist. Ifølge forslaget skulle loven endre navn fra "sprøyteromsloven" til "brukerromsloven"; det skal åpnes for flere inntaksmuligheter enn injisering og det skal åpnes for at andre stoffer enn heroin kan inntas, basert på tiltakets målgruppe og hvilke stoffer de benytter.  
Forslaget falt med 57 mot 44 stemmer. Det var i april i år. 

Etisk konsekvensanalyse    

Skjælaaen mener at signaleffekten ikke er et godt nok argument for å avvise forslag om bruksendringer. 

Signaleffekten peker på allmenn- og individualpreventive hensyn. I dette tilfellet betyr det at av hensyn til andre, vil man gjøre det vanskelig for en utsatt gruppe stoffbrukere. Skjælaaen peker på at denne argumentasjonen krever en grunnleggende etisk konsekvensanalyse. 

Problemstillingene som må belyses er, ifølge Skjælaaen, om det er etisk riktig å bruke en samfunnsmessig marginalisert og utsatt gruppe som middel for å forebygge ny rekruttering til stoffbruk. Og videre; er det rimelig å anta at om det åpnes for foreslåtte bruksendringer på sprøyterommet, så vil det føre til at flere vil begynne å bruke stoff? Eller at forbudet mot røyking av heroin, forebygger rekruttering? 

Empirien taler imot. Sprøyterommets brukergruppe er hverken rekreasjonsbrukere eller unge som vil utforske stoffbruk, men mennesker med langvarig og problematisk rusbruk. Det er derfor, ifølge teamleder for Sprøyterommet i Oslo, Hanne Langås, ingenting som tyder hverken på at tilbudet bidrar til å legitimere narkotikabruk eller undergraver forebygging.  

– Brukergruppen preges av høy gjennomsnittsalder og langvarig stoffbruk. Det er derfor liten grunn til å tro at tilbudet fører til økt rekruttering, sier Langås. 

Politikk og fag 

Tone Wilhelmsen Trøen har som Høyrepolitiker og medlem av Stortingets Helse- og omsorgskomité, fulgt den politiske prosessen de siste fire årene. 

– Den konsekvensetiske debatten er interessant, sier Trøen.
– Men vi må også huske på at det er et stort puslespill som skal til for å få en verdig rusomsorg. Og sprøyterommet er i den sammenhengen bare en liten brikke. 

Trøen mener at manglende konsensus både i og blant politiske partiene så vel som rusfeltets egne aktører, påvirker beslutningsprosessene i sprøyteromsdebatten. Men, påpeker hun, politikken endrer seg i tråd med den offentlige debatten og virkeligheten. 

Partienes programvedtak for kommende stortingsperiode illustrerer det. Fem av åtte stortingspartier, inkludert Høyre, fattet vedtak om at det skal være lov å røyke heroin på sprøyterommet. 

– Årsaken til at vi i Høyre ikke stemte for representantforslaget fra Arbeiderpartiet og Venstre i april, var at forslag om endring fra sprøyterom til brukerrom, ikke har vært på høring. Det er det bare forslaget om man skal tillate brukere å røyke heroin som har vært. Det er først i det nåværende stortingsprogram 2017-2021, at partiet vil tillate at brukere som røyker heroin kan gjøre det på sprøyterommet, forklarer Trøen.  

På spørsmål til innlederne om fag og politikk ikke klarer å spille på lag, svarer alle tre at det tror de ikke er et problem. Politikerne er flinke til å bruke fagmiljøets kompetanse og kunnskap.

– Men, sier Skjælaaen, narkotikapolitikken er veldig politisert og alle avgjørelser som angår en liten gruppe mennesker tas i store politiske prosesser. Vi trenger en maktforskyvning til et implementerende organ, som kan fatte vedtak om endringer i innholdet i et hjelpetiltak. Det kan ikke være slik at hver minste detalj må igjennom storting og regjering. 

Det blir nok en ny høringsrunde før sprøyteromsloven omgjort til brukerromsloven. Men som det ble pekt på i plenumsdebatten, forslaget om endringer i loven for å gjøre inhalering tillatt har vært på høring og har fått støtte fra flertallet av høringsinstansene. Nå kreves det bare politisk vilje fra kommende regjering til å banke loven igjennom. 

Tekst: Astrid Renland 

Publisert 21.12.2017

Senast uppdaterad

2017-12-21

Nordens välfärdscenter | tel: +46 8 545 536 00 | | En institution under Nordiska ministerrådet